En herlig helg!

I helgen presterte jeg å sjokkere "hele" Sandane. Omkvedet var "kristin er på Jardalen". Ikke nok med det "ho hadde med seg ein venn" "åhhh, Ein venn, ka for en venn då?" "Vel, det var vel ein kompis eller kollega". "Åhh, ka for ein kompis då?" "Har ho ein kompis????" Ja det var oppstandelse! Thomas mente at opp til flere mennesker vurderte han veldig opp og ned, deri blant min onkel. Kristin har besøk av en fremmed mann på Sandane. Farmor og Gjertrud mente at jeg burde vaske hele leiligheten min igjen, bare for å viser Thomas at jeg er et dugande husmoremne. Jeg klarte å holde meg, men Thomas fikk latterkrampe når jeg fortalte det.

Thomas og jeg hadde en ypperlig helg. Vi skjønte plustelig begrepet "til seters for å gjøre seg fet". Mye mat, mao. Mer enn vi klarte å spise. Jammen klarte vi å ta med for mye vin også. Fredagskvelden var rimelig våt, kan du si. Så våt at vi måtte ringe ned i bygda for å få vinforsyninger. Bestillingen begynte rimelig stor, med en ny 3-liters boks. Etter en kort konsuldering fant vi ut at det kanskje var litt mye, og en flaske ville være mer på sin plass. Jammen klarte vi IKKE å drikke den opp. Men avisene var hjertlig velkommen. Elfrid, vi må nok heller drikke den flasken med vin sammen...La oss si at lørdagskvelden var våt - ute, med kraftige regnskyller!

Inne hadde vi rikelig med varme. Jeg har skjønt hvordan man skal fyre i ovnen. Og to vedovner inne i hytta førte til ca 40 grader inne. Alt for varmt for å drikke vin og spise mat. Sofaen var mer forlokkende med Familien Larkin på tv, P1 på radioen, aviser, bøker og middagslurer. Vi hadde det veldig fint. Det nærmeste jeg har kommet en ferie. Vi kom frem til en aldeles ypperlig arbeidsfordeling. Jeg lagde alle måltider, og Thomas vasket opp. Det betydde at jeg kunne sove, mens Thomas vasket. Om det ikke er den perfekte arbeidsfordeling, vet ikke jeg.

Det eneste skuffende var de manglende mennene. Det var vi skjønt enige i. Jeg vet jo hvilke attraktive menn (eller helst manglende sådanne) det finnes på Sandane, men jeg tror Thomas var veldig klar for at det skulle komme en kjekk jeger forbi. Keine männer hier, danke.... Det eneste mennesket vi traff var Elfrid, den utsendte forsyneren. Ja forresten, dessuten en eller annen på den andre siden av dalen.

Når Thomas reiste konkluderte han med at han angret på at han ikke har kommet før. Plustelig er han blitt tilhenger av at jeg skal forsette å bo på Sandane, for da kan han tilbringe hver frihelg på hytten vår... Yeah right! Jeg ser det for meg at jeg derfor skal fortsette å bo her. hahahaha. Nix, Marianne, bare sånn at du vet det, jeg har begynt å pakke til det er klart for øl, applaus, flytting og Oslo