I Kristins verden

Det er fantastiske hyggelig med så mange hyggelige kommentarer på denne siden. Både av dem ønsker at jeg skal komme til Oslo (jeg har så vidt begynt å pakke, Marianne), og dem som synes det er litt trist at jeg ikke lenger kommer på besøk flere ganger i uken. Eller de som er i Australia og heier på uansett hva jeg gjør.

Her kommer en liten oppdatering fra Kristins verden. Dette har vært en sær uke. Jeg føler meg temmelig tom. Jeg er ikke lenger i stand til å nyte friheten uten en oppgave. Den friheten har egentlig bare vært der et par dager. Nå har jeg begynt å en rar tilværelse med mye PLANLEGGING. Det er en tilværelse jeg egntlig ikke liker. Jeg har aldri likt å planlegge. Nå trenger jeg planer for overhode å gidde å stå opp før 12. Dataspill er heller ikke morsomme. De er tydelig vis bare morsomme når man skal gjøre andre ting. Men planer får meg opp. Jeg har hver dag denne uken hatt en plan. som må gjøres relativt tidelig om morgenen.

Jeg vet ikke. Denne uken har det vært litt for mye dødelige sykdommer rundt om kring. Litt for mange unge mennesker som enten har kreft eller parkinson eller andre sykdommer. I tv, i radio, i aviser, på ryktebørsen. Bekjente og folk som jeg ikke kjenner, men vet hvem er. Ting blir satt i perspektiv og jeg begynner å tenke på de store spørsmålene i livet. Midt opp det hele, fikk naboen en liten jente.

Det høres jo ut som om jeg har det helt forferdelig. Nå er jo det meste relativt. Jeg har det ganske fint denne uken også, med personlige utfordringer og hyggelige øyeblikk. I morgen skal jeg feks være vikar, hele dagen. Deriblant skal jeg undervise i jødedommen. Det kan jo ganske spennende. Og veldig kjekt. Siden det er et av fagene mine. Jeg måtte ringe min venninne ungdomdskolelæreren for å få litt input, og i løpet av en time i dag var opplegget klar for i morgen.

Dessuten kommer endelig Thomas i morgen. Etter 3 år, og et utall konkrete plan som gikk i vasken. Vi skal ha en helg på hytten, med mange gåturer og mye vin. Det skal virkelige bli hygglig. Rapport vil kanskje følge!

Jeg er dessuten snart ferdig med rydding av kjelleretasjen:) Det er temmelig mange papirer som har samlet seg opp i løpet de siste årene.... gitt.

I dag fikk jeg et smil av en vakker mann. Det skal ikke mer til for å make my day! Livet er ikke værst likevel dere :)

Carpe Diem