En bokanbefaling

Jeg har i det siste lest en særdeles merkelig, men god bok. Jeg har for såvidt lest mange morsomme, merkelige, utfordrende og herlige bøker. Tilbake til denne boken (som ble introdusert til meg av Ann-Iren, som etterhvert har fått en god boksmak :D) jeg snakker om, som heter "du er et dyr, Viskovitsj". Og jeg må bare sitere et av dens fantastiske surrealsitiske kapittel:

"Med Ljuba var det kjærlighet ved første blikk. Hun var den vakreste papegøyen i hele Karibia. Derfor gikk jeg til henne uten å tenke nærmere over det. Uten en masse innledende frase, så jeg henne i øynene og sa:
"Jeg elsker deg."
"Jeg elsker de," svarte hun.
Det var begynnelsen på en stor lidenskap. Vårt kjærlighetsrede var hele jungelen, ungdommens løyerlige glød brant under vingene på oss, og himmelen i all sin utstrekning kunne ikke romme den. Vi sang, vi danset, vi elsket til rytmen av rumba, conga og merengue. Så en dag tok jeg mot til meg og spurte henne:
"Vil du gifte deg med meg?"
"Vil du gifte deg med meg?" kom det fra henne.
"Klart det, elskede"
"Klart det, elskede," svarte hun. "

Viskovitsj oppnår den fullkomne lykke når Ljuba går med på å starte en familie. Men hvor lenge varer lykken?

"(...) hva mer kunne man ønske seg av livet?Noe uforutsett. Noe papegøyalt. Og dermed begynte jeg å omgås denne andre papegøyen. En dag bekjente jeg det for Ljuba.
"Jeg har en annen," fortalte jeg henne.
"Jeg har en annen," svarte hun.
"Min heter Lara," forsatte jeg.
"Min heter Lara," avslørte hun.
Hva gir dere meg? Jeg var som forstenet. Min kone sammen med min elskerinne. Når man sier det på denne måten høres det kanskje ut som en god nyhet, men det bel fort klart at denne trekanten ikke kunne fortsette. Derfor gikk jeg til Lara og sa:
"Du må velge, enten meg eller henne"
"Henne," svarte hun.
Så gikk jeg til Ljuba og fremla mitt aut-aut, mitt enten-eller:
"Enten meg eller henne!"
"Henne!"
"Pokker ta deg,"sa jeg til henne.
"Pokker ta deg," smalt det tilbake."

Dette fører til at Viskovitsj kommer inn i en eksistenisell krise, så han går til en vis mentor.(...) Hvordan kan vi unnslippe dette evige snikksnakket, denne middelmådigheten? Fortell meg, mester, hva skal vi finne på?"
"finne på," svarte vismannen"

Dette var et utdrag av Alessandro Boffas "Du er et dyr Viskovitsj". Boken er fantastisk morsom.