Den reisevante Kristin

Turen til Amsterdam er forbi og gjennomført. En herlig tur, om jeg skal si det selv. Dog ikke uten hendelser:

Det første som skjer er at min far skulle kjøre meg på bussen, kl 22.00 fra sandane retning Oslo. I det jeg skal sette meg inn i bilen skulle jeg bare sjekke at jeg hadde fått med meg lommeboken. Da slår det meg: Pass - jeg må ha med pass. Hvor er passet mitt? La meg si det slik. Jeg er ikke av de mest ryddige mennenskene i denne verden, men ingen skal komme og si at jeg ikke har system i rotet mitt!!! Passet ble funnet, akkurat der jeg trodde det var. Kjapt og greit. Jeg var nok en gang klar for tur. På vei tilbake til bilen kastet jeg et blikk inn i passet: jepp - expieringdate: 02.jul 2006.

Denne hendelsen fikk meg til å lure på meg selv. Riktignok er det over tre år siden sist jeg var ute av landet, men jeg er da relativt vant til å reise? Jeg skulle da ha kontroll på slike ting???? Nix. Det skal jeg likevel ha: jeg tok det hele ganske rolig. Det var bare å trå inn på politistasjonen på Gardermoen og få et nytt pass. 1000,- gyldig for en tur.... Turen til Amsterdam ble straks ganske mye dyrere...

La meg ha det klart. Når man skal på storbyferie trenger man tid. God tid. En dag i storbyen er IKKE nok. Vi hadde stor planer om å virkelig sjekke ut flere museer, men for å komme til museene måtte vi gjennom flere handlegater. Vi kom oss aldri til museer. Det eneste vi klarte å få med oss var Red Light District. På en lørdagsettermiddag. Vi konkluderte med at det nok var lunsjtid i Red Light District når vi gikk igjennom. Ikke mye action. Bortsett fra alle fyrene på gutteturer fra feks England og Norge, Tyskland og Sverige. Joda. En tidligere mormoner i den amerikanske hæren jeg traff i hotellbaren fortale at det på fredagskvelden hadde vært MYE mer liv enn lørdagsettermiddag skulle tilsi. Det er vel strengt tatt ikke et stort tap å ikke oppleve?

Uansett: Lørdagskveld var det tydelig - influensaen hadde klart å spore meg opp i Nederland. Ergo: Det må drikkes ut av kroppen. Vi var alt for slitne til å ta bussen tilbake til byn, men hotellbaren gjorde også nytten. Jeg fant ut at det å drikke GT en hel kveld kanskje ikke tok knekken på influensabugs, sannsynligvis bedre å ta for seg alle drinkene på kartet. Som tenkt som gjort. Dermed satte vi bartenderen i arbeid. Han gjorde uttrykkelig klart at det å mixe drinker ikke var hans greie. Det hadde ingen ting å si - det var min greie. Jeg klarte å drikke noen drinker. Men jeg klarte ikke å ta knekken på alle bugsene.

Følgen? Når jeg sjekket inn på Schipol, lurte damen på om jeg var helt god? Vel... jeg var bare litt syk? "Du går der og der - så finner du apoteket. Gå dit når jeg har sjekket deg inn!" Hun var ganske inderlig i sin uttalelse, så jeg fant apoteket. Da var jeg så utslitt at jeg ikke orket å gå innom taxfreen for handle kvoten. Det fikk jeg ta igjen på Gardermoen, tenkte jeg.

Har noen vært på taxfreen en søndagsettermiddag???? Det er seriøst noe av det aller værste jeg har vært med på noen gang! Maken til en gjeng desperate mennesker samlet på en plass skal en lete lenge etter. Dette i kombinasjon med min tilstand: Jeg kom hjem fra Amsterdam uten engang å fylle kvoten. Det er noe av det mest skandaløse....

Det skal likevel være sagt helgen ble avsluttet i Oslo alldeles fortreffelig. Først møte kari for en kaffi og så besøke Ingvild og Petter. Deres oppvartning kan lede til at når jeg en gang i nær fremtid flytter til Oslo vil trakke ned deres dørkarm...Makan til mat... Petter, jeg lever på den maten fremdeles!

jaja, det var min helg - kort oppsummert. Denne helgen blir nok ikke like spennende.