Tupperware="voksen"?

Min mor (og husvert) har av og til noken lure (les med ironi!!!) ideer. Feks skal ho i kveld ha tupperware-party. Ho ga beskjed i forrige uke at ho gjerne ville at eg skulle være tilstede "i tilfelle det ikkje kjem nok folk". (Ho skal berre ha folk som ho vil skal komme (beats me...)). Dette var egentlig en kommando. For å sei det slik: eg var tilstede på et slikt party i april. Sjøl om eg har passert det en merkealder, betyr det ikkje at eg heilt har fått interessen for tupperware....

Uansett. I dag skal det skje. Følgende samtale tok sted på kjøkkenet:

Mamma: Du har tenkt å være med i kveld, sant?
Meg: Nei, egentlig ikkje....
Mamma: Jammen du må.
Meg (tenker fort): Jammen eg må forberede meg til i måra (det er en heilt annen historie).
Mamma: Jammen, alle som er med på partyet får en boks, en nisteboks (ho illustrerer med hendene) til epler.... Og du må være slik at vi får en til pappa og.
Meg: ????????????
Meg (tenker): grrrrrrrrrr

Så når Elfrid tar kontakt og spør om eg kan køyre ho rundt Rygg for ho skal levere ut noken invitasjoner - då seier eg:

GJERNE!!!!!

( For det skal ho gjere meg en tjeneste igjen, altså).

No må eg berre våge å fortelle det til mamsa at eg har noke anna eg må gjere i kveld...

Jul og reklame helvete

Jeg føler meg som et utskudd for tiden. Jeg er IKKE klar for jul enda. Jeg har IKKE begynt å kjøpe julegaver. Jeg har heller ikke i år tenkt å pynte til jul. Jeg er IKKE klar for alle dølle julereklamer på tv. Jeg synes at om Coca-Cola skal fortsette å sende reklamer før jul, kan de i det minste lage en ny reklame, og ikke fortsette å sende den samme reklamen som de har gjort i 10 år!!!!!!

Jeg er ikke i julestemning, altså!

Den reisevante Kristin

Turen til Amsterdam er forbi og gjennomført. En herlig tur, om jeg skal si det selv. Dog ikke uten hendelser:

Det første som skjer er at min far skulle kjøre meg på bussen, kl 22.00 fra sandane retning Oslo. I det jeg skal sette meg inn i bilen skulle jeg bare sjekke at jeg hadde fått med meg lommeboken. Da slår det meg: Pass - jeg må ha med pass. Hvor er passet mitt? La meg si det slik. Jeg er ikke av de mest ryddige mennenskene i denne verden, men ingen skal komme og si at jeg ikke har system i rotet mitt!!! Passet ble funnet, akkurat der jeg trodde det var. Kjapt og greit. Jeg var nok en gang klar for tur. På vei tilbake til bilen kastet jeg et blikk inn i passet: jepp - expieringdate: 02.jul 2006.

Denne hendelsen fikk meg til å lure på meg selv. Riktignok er det over tre år siden sist jeg var ute av landet, men jeg er da relativt vant til å reise? Jeg skulle da ha kontroll på slike ting???? Nix. Det skal jeg likevel ha: jeg tok det hele ganske rolig. Det var bare å trå inn på politistasjonen på Gardermoen og få et nytt pass. 1000,- gyldig for en tur.... Turen til Amsterdam ble straks ganske mye dyrere...

La meg ha det klart. Når man skal på storbyferie trenger man tid. God tid. En dag i storbyen er IKKE nok. Vi hadde stor planer om å virkelig sjekke ut flere museer, men for å komme til museene måtte vi gjennom flere handlegater. Vi kom oss aldri til museer. Det eneste vi klarte å få med oss var Red Light District. På en lørdagsettermiddag. Vi konkluderte med at det nok var lunsjtid i Red Light District når vi gikk igjennom. Ikke mye action. Bortsett fra alle fyrene på gutteturer fra feks England og Norge, Tyskland og Sverige. Joda. En tidligere mormoner i den amerikanske hæren jeg traff i hotellbaren fortale at det på fredagskvelden hadde vært MYE mer liv enn lørdagsettermiddag skulle tilsi. Det er vel strengt tatt ikke et stort tap å ikke oppleve?

Uansett: Lørdagskveld var det tydelig - influensaen hadde klart å spore meg opp i Nederland. Ergo: Det må drikkes ut av kroppen. Vi var alt for slitne til å ta bussen tilbake til byn, men hotellbaren gjorde også nytten. Jeg fant ut at det å drikke GT en hel kveld kanskje ikke tok knekken på influensabugs, sannsynligvis bedre å ta for seg alle drinkene på kartet. Som tenkt som gjort. Dermed satte vi bartenderen i arbeid. Han gjorde uttrykkelig klart at det å mixe drinker ikke var hans greie. Det hadde ingen ting å si - det var min greie. Jeg klarte å drikke noen drinker. Men jeg klarte ikke å ta knekken på alle bugsene.

Følgen? Når jeg sjekket inn på Schipol, lurte damen på om jeg var helt god? Vel... jeg var bare litt syk? "Du går der og der - så finner du apoteket. Gå dit når jeg har sjekket deg inn!" Hun var ganske inderlig i sin uttalelse, så jeg fant apoteket. Da var jeg så utslitt at jeg ikke orket å gå innom taxfreen for handle kvoten. Det fikk jeg ta igjen på Gardermoen, tenkte jeg.

Har noen vært på taxfreen en søndagsettermiddag???? Det er seriøst noe av det aller værste jeg har vært med på noen gang! Maken til en gjeng desperate mennesker samlet på en plass skal en lete lenge etter. Dette i kombinasjon med min tilstand: Jeg kom hjem fra Amsterdam uten engang å fylle kvoten. Det er noe av det mest skandaløse....

Det skal likevel være sagt helgen ble avsluttet i Oslo alldeles fortreffelig. Først møte kari for en kaffi og så besøke Ingvild og Petter. Deres oppvartning kan lede til at når jeg en gang i nær fremtid flytter til Oslo vil trakke ned deres dørkarm...Makan til mat... Petter, jeg lever på den maten fremdeles!

jaja, det var min helg - kort oppsummert. Denne helgen blir nok ikke like spennende.

Der finnes en dame....

Det finnes en dame en plass i Norge som har en vane for å sende meg div mailer om et håndballlag for smågutter -eller jenter (jeg gidder ikke helt å følge med...!). Jeg hadde for noen månder siden en lengre mailutvekling som gikk som følger:

Mitt svar: Hei, tror ikke denne mailen skulle til meg. Siden det virket som relativt viktig at denne kommer til rette person sender jeg den tilbake til deg. Ha en hyggelig dag.

Hennes svar: Jo denne skal til deg. Hvordan skal vi gjøre det med påmelding til håndballcupen i Danmark?

Mitt Svar: Jeg gjentar: jeg skal nok ikke på noen håndballcup. Jeg vet ingenting om håndballcup. Du har nok desseverre feil adresse. Vennligst ordne.

Hennes Svar. Jammen som vi snakket om i går ad håndballcupen...

På dette tidspunktet var jeg blitt litt arg, og googlet om det kanskje kunne finnes noen med mitt navn i området hvor damen bodde. Det gjorde det ikke.

Mitt Svar: For allersiste gang. Kan du SLUTTE å sende meg slike mail. Jeg har ikke, jeg vil ikke og kommer aldri til å ha noe å gjøre med ungene dine!!!! Kan du slutte å fylle min innboks med saker som overhode ikke angår meg? La meg gjøre dette klart. Jeg vet ikke hvem du er, vi bor OVERHODE ikke på sammeplass, og har OVERHODE ingenting med hverandre å gjøre. Det er 20 år siden jeg nærmet meg en håndball. Jeg gjentar: finn ut hvem som egentlig skal ha disse mailene, for det er slett ikke meg.

Kanskje jeg var litt hard, men jeg tenker: HVOR IDIOT ER DU???? Jeg var hyggelig og gjorde deg oppmerksom på at du har sendt en mail feil, nå har du mulighet til å rette dette opp. FIKS DET FOR H.....

Hennes svar: Åh, beklager...

Jeg konkluderte med at damen hadde tatt hintet. I dag låg det en ny mail til meg:

Henne: Nå har j16 fått den muligheten til å tjene penger for håndballlaget....

Jeg sendte henne et svar: Hei, tror du kanskje har skrevet feil adresse. Jeg skal nok ikke ha denne mailen... Kanskje derimot damen som du nevnte i mailen din (som har ganske likt navn som meg)?

Det finnes en dame en plass i Norge som jeg har funnet ut kanskje sliter med trykkleif. grrr jeg kan liksom ikke være irritert heller lenger?

Ikke-reklame

Jeg skal nå faktisk komme med en advarsel angående Kilroy travels.

I fjor var det en person i familien som fant ut at en god presang til bursdager og jul, var å kjøpe gavekort ved Kilroy travels. I utgangspunktet en glimrende ide. Det har vist seg i løpet av dette året at dette gavekortet har en del restriksjoner som gjør kortet rett og slett lite brukervennlig. For det første er kortet veldig personspesifikt. Dersom noen har lyst å gi kortet videre er dette ikke mulig. For så vidt greit nok. Det neste punktet er at kortet må brukes innen et år. også for så vidt greit nok. Så langt kan alt være greit.

Problemet blir når man faktisk skal bruke gavekortet. For å bruke kortet må man bestille reisen i butikken. Og alle som følger med på nettet, har kanskje skjønt at å kjøpe reise på nettet er billigere enn å kjøpe feks flybiletter på et reisebyrå.

Som jeg tidligere har fortalt, skal jeg neste helg til Amsterdam. Jeg hadde da følgende ressonement: jeg må bruke gavekortet, iallefall bestille reise før 19. desember. Ergo, det bruke kortet til Amsterdam. For å kunne bruke kortet best mulig, ble jeg derfor tilrådd av Kilroy å bestille både fly og hotell. Da ville jeg få best tilbud på begge deler. Med det resultat at jeg faktisk må bruke mye mer penger enn å bestille reisen på feks restplass.no. Da blir hverken ideen så veldig glimrende lenger eller kortet i seg selv så veldig greit.

Det hadde rett og slett vært bedre å få en sjekk øremerket til reise, enn å få et gavekort på Kilroy. Her i familien er konklusjonen at slike sjekker ikke skal bli gitt som gaver lenger....

En bokanbefaling

Jeg har i det siste lest en særdeles merkelig, men god bok. Jeg har for såvidt lest mange morsomme, merkelige, utfordrende og herlige bøker. Tilbake til denne boken (som ble introdusert til meg av Ann-Iren, som etterhvert har fått en god boksmak :D) jeg snakker om, som heter "du er et dyr, Viskovitsj". Og jeg må bare sitere et av dens fantastiske surrealsitiske kapittel:

"Med Ljuba var det kjærlighet ved første blikk. Hun var den vakreste papegøyen i hele Karibia. Derfor gikk jeg til henne uten å tenke nærmere over det. Uten en masse innledende frase, så jeg henne i øynene og sa:
"Jeg elsker deg."
"Jeg elsker de," svarte hun.
Det var begynnelsen på en stor lidenskap. Vårt kjærlighetsrede var hele jungelen, ungdommens løyerlige glød brant under vingene på oss, og himmelen i all sin utstrekning kunne ikke romme den. Vi sang, vi danset, vi elsket til rytmen av rumba, conga og merengue. Så en dag tok jeg mot til meg og spurte henne:
"Vil du gifte deg med meg?"
"Vil du gifte deg med meg?" kom det fra henne.
"Klart det, elskede"
"Klart det, elskede," svarte hun. "

Viskovitsj oppnår den fullkomne lykke når Ljuba går med på å starte en familie. Men hvor lenge varer lykken?

"(...) hva mer kunne man ønske seg av livet?Noe uforutsett. Noe papegøyalt. Og dermed begynte jeg å omgås denne andre papegøyen. En dag bekjente jeg det for Ljuba.
"Jeg har en annen," fortalte jeg henne.
"Jeg har en annen," svarte hun.
"Min heter Lara," forsatte jeg.
"Min heter Lara," avslørte hun.
Hva gir dere meg? Jeg var som forstenet. Min kone sammen med min elskerinne. Når man sier det på denne måten høres det kanskje ut som en god nyhet, men det bel fort klart at denne trekanten ikke kunne fortsette. Derfor gikk jeg til Lara og sa:
"Du må velge, enten meg eller henne"
"Henne," svarte hun.
Så gikk jeg til Ljuba og fremla mitt aut-aut, mitt enten-eller:
"Enten meg eller henne!"
"Henne!"
"Pokker ta deg,"sa jeg til henne.
"Pokker ta deg," smalt det tilbake."

Dette fører til at Viskovitsj kommer inn i en eksistenisell krise, så han går til en vis mentor.(...) Hvordan kan vi unnslippe dette evige snikksnakket, denne middelmådigheten? Fortell meg, mester, hva skal vi finne på?"
"finne på," svarte vismannen"

Dette var et utdrag av Alessandro Boffas "Du er et dyr Viskovitsj". Boken er fantastisk morsom.

Klesbutikker og vindusreklame

På Sandane finnes ikke så mange klesbutikker. Av og til får vi en kjedebutikk som etter en tid finner ut at de ikke får nok økonomisk overskudd og derfor legger ned butikken. I andre tilfeller finner en butikk ut at den trenger et ekstra innhold. Derfor finner man en butikk her som selger gardiner, sengetøy og klær. Det resulterer i følgende reklame på en rød plakat med grønn håndskrift:


Haustfest

- 20%

"KLÆR"



Eg har ingen utdannelse innen markedsføring, men er det god markedsføring med slag på "KLÆR"?

Amsterdam

Nå er det bestemt at jeg ENDELIG skal ut-av-landet-opplevelse (nesten som ut-av-gloppen-opplevelse). Det har som sagt ikke skjedd siden jeg var i Gambia i 2003. Det er litt for lenge siden! Den 16. november reiser den stadig unge frøken vekk fra all pepper i Norge til Amsterdam hvor det kanskje ikke finnes pepper. Planen er som følger, reiser til Rotterdam den 16. og besøker en venninne fra Gambia. Tilbringer natten hos henne. Fredagen reiser jeg til Amsterdam hvor jeg treffer Marit og skal ha en hyggelig helg sammen med henne.

Siden jeg har litt erfaringer med å reise og har jobbet som resepsjonist på hotell, vet jeg nytten av tips før jeg reiser. Jeg har derfor vært innom et par sider på nettet for å finne tips til hva man kan gjøre i Amsterdam. Jeg innser at folk stort sett er opptatt av coffeehouse, hvor disse befinner seg og hvor j... bra det er på et av disse husene. Slik jeg opplever Amsterdam (uten å ha vært der) går "alle" på coffeehouse, og ikke mye annet. Det er relativt vanskelig å finne tips om andre ting å gjøre i Amsterdam enn å gå på coffeehouses. Det er ikke jeg særlig hypp på. Derfor henvender jeg meg nå til det store cyberspace. Jeg regner med at det finnes bereiste mennesker der ute som har vært i Amsterdam: hva andre kule ting kan man gjøre i Amsterdam? Noen tips til bra plasser å spise og overnatte? Ta gjerne med i betrakting at jeg ikke skiter penger for tiden, så tips innenfor et kategorien "budsjett" hadde vært fint. Men jeg har lyst til å spandere på meg selv en bedre middag. Noen forslag?