Fremtidsutsikter

Jeg har i løpet av de siste 4 årene fulgt litt med på nettet hva som skjer i Gambia. Naturlig nok er dette en følge av mitt engasjement og faglige interesse for en viss organisasjon i landet. Det var med stor stolthet jeg kunne konstantere i kveld at denne organisasjonen har kommet inn i landsdekkende media i Gambia. Dette er noe som ikke har skjedd alt for ofte. Selv om alle rapporter viser til at det var bred dekning av besøket har jeg bare funnet en link i Norge.

Jeg har dessuten stor tro på og forhåpning til at det nevnte besøket skal markere en endring i utvekslingene mellom organisasjonene. Endring som markerer at faktisk skjer en kunnskapsutveksling mellom dem, og som også viser at læring ikke bare skjer fra Norge til Gambia, men også den andre veien.

Uansett synes jeg det er stort at organisasjonen klarer endelig å få i stand litt oppmerksomhet i eget land. I et land med rundt 1 mill innbyggere, og geografisk størrelse som Buskerud blir 4H stadig mer utbredt på landsbygda og en viktig aktør i landsbyene. Skal organisasjonen klare seg i fremtiden trenger den større oppmerksomhet, som igjen kan føre til større tilgang til økonomisk støtte fra bl.a. staten i Gambia. Organisasjonen kan klare seg og bli selvstendig i forhold til 4H Norge en gang i tiden. Denne artikkelene gav meg en merkverdig stolthet.

Nå også med en formell utdannelse

Nå er det klart:

Jeg har en formell utdannelse!!!
Jeg har en tittel: Kristin Rønn Finstad, cand.polit

ulike tilbud og manglende tilbud i rurale strøk

Det er vel for lenge siden konstantert at at Sandane tilhører de rurale strøk av Norge. Dette medfører bl.a at enkelte offentlige kontorer mangler, deriblandt aetat eller NAV jobb. For å oppsøke dette fantastiske (?) offentlige kontoret må man til Måløy. Jeg er nå i den posisjon av jeg trenger dette kontorets tjenester. Dette har ført til en del kvaler for meg som har gjort det vanskelig å trekke ut fingen. Jeg mener, hvor mange skrekk historier har man ikke hørt? Hvor mange papirer trenger jeg for å få innvilget trygd? Hva om jeg ikke har med alle disse papiren til Måløy og må reise hjem uforettet ærend? Må jeg reise ut nok en gang? Bare for å forklare Måløy geografisk innebærer den turen en ferjetur + 1-1.5 times kjøring (med diesel jeg ikke har penger til å betale....). Mao: Det har tatt lang tid å få ut fingen.

Plutselig i går fikk jeg en invitasjon (eller beordring ;)) om å møte opp hos en venninne for kaffe. Jorunn bor sammen med en mann som har litt erfaring med dette herlige (?) kontoret. Og jeg tenkte som følger, her må man nytte seg av andre med erfaringer. Ergo: jeg stilt en del spm jeg mente ville være relevant for å unngå skrekksenariet med minst to turer til Måløy. Han kunne derimot informere at jeg har tenkt alt for vanskelig.

I Sogn og Fjordane er bredbånd og internett relativt bra utbygget. Og denne mannen kunne fortelle at aetat (jeg er ikke fortrolig med det nye navnet enda) har lagt alle tjenester tilgjengelig på nettet, og jeg trenger slett ikke reise helt til Måløy for å få gjennom mine ønsker!!!! Og her har jeg gått og gruet meg som en hest - helt uten grunn!!!! Det skal være ingen vanskeligheter, om man bare tar en telefon, sender et brev og kommer inn på aktuelle side. Jeg må bare komme inn på "Min side".... Hm

mangfoldige, men universelle fordommer?

Min søster studerer for tiden i India og gir stadig vekk rapporter om hvordan hun opplever å være kvinne i India. Hun forteller bl.a om hvordan hun opplever mannfolk i India oppfatter vestlige kvinner. Hun hevder at de ikke har problem med plustelig å beføle vestlige kvinner både på rompe og bryster. Hun har også opplevd at indiske menn plustelig kan begynne å onanere foran vestlige kvinner. Hun fortalte også om at hun og ei venninne har vært statist i en indisk film, hvor de fikk utlevert klær som de skulle gå med som knapt nok dekker kropppen. Enten var klæren helt gjennomsiktig eller de dekket knapt nok kroppene til min søster og hennes venninne. I denne filmen var skulle jentene forestille "typisk" vestlige kvinner.

I Gambia hadde jeg selv ligende opplevelser. Riktignok gikk det aldri så langt som at de gambiske mennene hverken uten tilatelse begynte å beføle meg eller brått stod med stakan i hånden. Men jeg opplevde likevel at mange gambiske menn hadde en klar oppfatning av meg som vestlig kvinne som veldig løs på tråden og klar for å hoppe til sengs med den første og beste, og tillegg villig til å betale for sexen. Dette bildet av de vestlige kvinnene hadde jeg som sådann ikke vanskelig for å skjønne når jeg så hvordan mange vestlige kvinner oppførte seg på stranden, på disko og generelt ute blandt folk. Gambia er kjent for "omvendt" sexturisme, at kvinner reiser til gamiba for å kjøpe seg sex. Dette er et problem som er anerkjent av myndigheter og norske media.

Jeg har "alltid" tenkt at dette skjer i utlandet, og er en anskuelse som gjelder forholdet mellom vestlige kvinner og "andre" menn. Jeg reagerer derfor litt når jeg leser gårdagens bt. Jeg trodde ikke at afrikanske kvinner kunne ha samme opplevelsen når de er i Norge. Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt over hvordan afrikanske kvinner blir fremstilt i media og på film i Vesten, men jeg har likevel ikke et norkse bilde at de er horer og lette på tråden. Jeg har hatt trodd at fokuseringen på traficking av afrikanske horer til Norge var geografiske horestrøk. Jeg har trodd at afrikanske kvinner kan gå på barer i Norge uten å bli stemplet som hore. Jeg vet at i Gambia kan gambiske kvinner ikke gå på barer alene uten å få det stempelet. Er det virkelig slik?

Jeg kan jo ikke kimse av at denne kvinnen faktiske opplever det slik. Jeg har derfor kommet til en foreløbig konklusjon at fordommer gir seg uttrykk i mange former. Og fordommene mot kvinner nesten er merkverdig universelle, uavhengig av kultur og hudfarge. De samme kildene til humanistisk oppfatninger, som media og filmer, gjør at kvinner (og menn?) blir plassert i stereotype grupper som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg tror ikke at alle menn i India og i Gambia har et syn på vestlige kvinner som horer og lette på tråden. Jeg tror ikke at alle norske menn har et syn på afrikanske kvinner som horer. Men tidvis er det vanskelig å se skogen for bare trær.... Og jeg trodde at dette synet var forbeholdt "uvitende" menn i andre verdensdeler. Norge er jo tross alt en av verdens høyest utdannet nasjon.

Så mye for en antatt fordomsfri og åpen holdning. Jeg tror jeg nettopp møtte meg selv i døren, da den smalt i trynet mitt.

BÅÅÅL

Jeg har endelig gjennomførte bålet :))))))

Jammen gjorde jeg ikke noen erfaringer i forhold til bålbrenning også!

1. Sørg for å ha et kamera i nærheten
2. Bål trenger oksygen
3. Bensin får bålet til å bli større, men det trenger frmedeles oksygen
4. En stor bunke papirer på ca 8 kilo trenger mye oksygen
5. Ikke bruk en plastikkrake for å tilføre luft. Plasten smelter. Bruk heller en jerngreip
6. Å brenne ca 8 kilo papirdunge tar ikke 20 min på høsten, heller nærmere 1 time

For dem som ser ekstra nøye på bildene og tror dere ser ting som tyder på at det ikke er div versjoner at kapiteler og notater, husk at et ark har flere sider ;)

En herlig helg!

I helgen presterte jeg å sjokkere "hele" Sandane. Omkvedet var "kristin er på Jardalen". Ikke nok med det "ho hadde med seg ein venn" "åhhh, Ein venn, ka for en venn då?" "Vel, det var vel ein kompis eller kollega". "Åhh, ka for ein kompis då?" "Har ho ein kompis????" Ja det var oppstandelse! Thomas mente at opp til flere mennesker vurderte han veldig opp og ned, deri blant min onkel. Kristin har besøk av en fremmed mann på Sandane. Farmor og Gjertrud mente at jeg burde vaske hele leiligheten min igjen, bare for å viser Thomas at jeg er et dugande husmoremne. Jeg klarte å holde meg, men Thomas fikk latterkrampe når jeg fortalte det.

Thomas og jeg hadde en ypperlig helg. Vi skjønte plustelig begrepet "til seters for å gjøre seg fet". Mye mat, mao. Mer enn vi klarte å spise. Jammen klarte vi å ta med for mye vin også. Fredagskvelden var rimelig våt, kan du si. Så våt at vi måtte ringe ned i bygda for å få vinforsyninger. Bestillingen begynte rimelig stor, med en ny 3-liters boks. Etter en kort konsuldering fant vi ut at det kanskje var litt mye, og en flaske ville være mer på sin plass. Jammen klarte vi IKKE å drikke den opp. Men avisene var hjertlig velkommen. Elfrid, vi må nok heller drikke den flasken med vin sammen...La oss si at lørdagskvelden var våt - ute, med kraftige regnskyller!

Inne hadde vi rikelig med varme. Jeg har skjønt hvordan man skal fyre i ovnen. Og to vedovner inne i hytta førte til ca 40 grader inne. Alt for varmt for å drikke vin og spise mat. Sofaen var mer forlokkende med Familien Larkin på tv, P1 på radioen, aviser, bøker og middagslurer. Vi hadde det veldig fint. Det nærmeste jeg har kommet en ferie. Vi kom frem til en aldeles ypperlig arbeidsfordeling. Jeg lagde alle måltider, og Thomas vasket opp. Det betydde at jeg kunne sove, mens Thomas vasket. Om det ikke er den perfekte arbeidsfordeling, vet ikke jeg.

Det eneste skuffende var de manglende mennene. Det var vi skjønt enige i. Jeg vet jo hvilke attraktive menn (eller helst manglende sådanne) det finnes på Sandane, men jeg tror Thomas var veldig klar for at det skulle komme en kjekk jeger forbi. Keine männer hier, danke.... Det eneste mennesket vi traff var Elfrid, den utsendte forsyneren. Ja forresten, dessuten en eller annen på den andre siden av dalen.

Når Thomas reiste konkluderte han med at han angret på at han ikke har kommet før. Plustelig er han blitt tilhenger av at jeg skal forsette å bo på Sandane, for da kan han tilbringe hver frihelg på hytten vår... Yeah right! Jeg ser det for meg at jeg derfor skal fortsette å bo her. hahahaha. Nix, Marianne, bare sånn at du vet det, jeg har begynt å pakke til det er klart for øl, applaus, flytting og Oslo

I Kristins verden

Det er fantastiske hyggelig med så mange hyggelige kommentarer på denne siden. Både av dem ønsker at jeg skal komme til Oslo (jeg har så vidt begynt å pakke, Marianne), og dem som synes det er litt trist at jeg ikke lenger kommer på besøk flere ganger i uken. Eller de som er i Australia og heier på uansett hva jeg gjør.

Her kommer en liten oppdatering fra Kristins verden. Dette har vært en sær uke. Jeg føler meg temmelig tom. Jeg er ikke lenger i stand til å nyte friheten uten en oppgave. Den friheten har egentlig bare vært der et par dager. Nå har jeg begynt å en rar tilværelse med mye PLANLEGGING. Det er en tilværelse jeg egntlig ikke liker. Jeg har aldri likt å planlegge. Nå trenger jeg planer for overhode å gidde å stå opp før 12. Dataspill er heller ikke morsomme. De er tydelig vis bare morsomme når man skal gjøre andre ting. Men planer får meg opp. Jeg har hver dag denne uken hatt en plan. som må gjøres relativt tidelig om morgenen.

Jeg vet ikke. Denne uken har det vært litt for mye dødelige sykdommer rundt om kring. Litt for mange unge mennesker som enten har kreft eller parkinson eller andre sykdommer. I tv, i radio, i aviser, på ryktebørsen. Bekjente og folk som jeg ikke kjenner, men vet hvem er. Ting blir satt i perspektiv og jeg begynner å tenke på de store spørsmålene i livet. Midt opp det hele, fikk naboen en liten jente.

Det høres jo ut som om jeg har det helt forferdelig. Nå er jo det meste relativt. Jeg har det ganske fint denne uken også, med personlige utfordringer og hyggelige øyeblikk. I morgen skal jeg feks være vikar, hele dagen. Deriblant skal jeg undervise i jødedommen. Det kan jo ganske spennende. Og veldig kjekt. Siden det er et av fagene mine. Jeg måtte ringe min venninne ungdomdskolelæreren for å få litt input, og i løpet av en time i dag var opplegget klar for i morgen.

Dessuten kommer endelig Thomas i morgen. Etter 3 år, og et utall konkrete plan som gikk i vasken. Vi skal ha en helg på hytten, med mange gåturer og mye vin. Det skal virkelige bli hygglig. Rapport vil kanskje følge!

Jeg er dessuten snart ferdig med rydding av kjelleretasjen:) Det er temmelig mange papirer som har samlet seg opp i løpet de siste årene.... gitt.

I dag fikk jeg et smil av en vakker mann. Det skal ikke mer til for å make my day! Livet er ikke værst likevel dere :)

Carpe Diem